Plantelister

Hvor plantene i prestegårdshagen i Spydeberg

kommer fra.

(Utdrag fra havebrosjyren for Wilses Formalhave)

(Plantekvarterene vil endres litt fra år til år)


PRYDKVARTERET

Rosene i hekkene (Rosa gallica ’Rosa Mundi’ og ’Of cinalis’, apotekerrose, og Rosa majalis, kanelrose): fra Gaarder planteskole på Ås.

Blåhjelm, Aconitum napellus, som hekk ved huset.Fra et bed i den Engelska parken på Ulfåsa herregård i Sverige (barndomshjemmet til hagehistoriker Madeleine v. Essen). Avbildet på et kart i 1814.

Aurikler, Primula x pubescens (kantplante 1.)

Noen er fra Oldemorshagen i Botanisk hage på Tøyen og noen

fra Plantearvensamlingen på Gamle Hvam museum på Romerike. Resten er alet opp fra frø.

Tusenfryd, Bellis perennis (3)

Noen er fra Gamle Hvam museum. Resten er dyrket fra frø.

Busknellik, Dianthus barbatus (kantplante 4.)

Kommer fra Lensmannsgården i Strandfjorden i Grimstad.

Virginiaaster, Aster novi-belgii (5) Fra Vågård på Ringerike. (Slektsgården til Madeleines svigermor)

Bitteraster, Aster sedifolius (6) Opprinnelig fra Bærums Verk. Hentet til Prestegårdshagen fra Oldemorshagen på Tøyen.

Luktaster/kleimeaster, Aster novae- angliae (8)

Fra Ulfåsa herregård i Sverige.

Tysbast, Daphne mezerum (12) Fra Maridalen i Oslo (landskapsarkitekt Anne Kaurin)

Brennende kjærlighet/ildtjæreblom, Lychnis chalcedonica (22)

En plante er fra Gamle Hvam og resten fra planteskole.

Julerose, Helleborus nivalis (26) Fra husmannsplass på Ulfåsa i Sverige.

Blåveis, Hepatica (28) Fra Maridalen og Blåsen.

Klosterklokker, Leucojum vernum (29) Fra Elin Conradis hage på Røa i Oslo.

Stauder og 2-årige planter fra Blåsen på Stabekk

(Hage fra 1913 anlagt av oldemoren til hagehistoriker Madeleine v. Essens mann)




Frue-/dag-/nattviol, Hesperis matronalis ((10)

Moskuskattost, Malva moschata (13) Mariaroser/ øyelstjæreblom, Lychnis coronaria (17)

Klosterpeon, Pæonia of cinalis (15) Bondepeon, Pæeonia festiva  .pl. (16) Kongslys, Verbascum (27) Fjærnellik, Dianthus plumaris (på muren under rosehekken)

Planter fra Linné-trädgården i Upsala

De samme prydplantene som Wilse  kk frø av fra Carl von Linné i 1769. Sibirnøkketunge, Ligularia sibirica (18)

Nikkesalvie, Salvia nutans (20) Løvehale, Phlomis tuberosa

Stauder og sommerblomster fra planteskolen til Axel Wiig på Mysen Mesteparten av frøna er fra de svenske  rmaene Impecta og Runåbergs, som har spesialisert seg på frø av gamle planter.

Aurikler, Primula x pubescens (Kantplante 1.)

Hornviol, Viola cornuta (Kantplante 2.) Tusenfryd, Bellis perennis - « - Bergaster, Aster amellus (7) Engnellik, Dianthus deltoides (9) Stokkroser, Alcea rosea (11) Orientvalmue, Papaver orientale (24) Solsikke, Hellianthus annuus (19) Blomkarse, Tropæolum (21) Fløyelsblomst, Tagetes (23) Kinanellik, Dianthus chinensis (på muren under rosehekkene)

Gullupin, Lupinum aurea (25)

URTEKVARTERET

Planter fra Linné-trädgården i Upsala

De samme medisinal-, for-, mat- og prydplanter som Wilse  kk frø av fra Carl von Linné i 1769.

Benedikturt, Cnicus cernuus/ benedictus, ettårig medisinalplante Sumpmjelt, Astragalus uliginosus, medisinalvekst, kaffesurrogat, for- og matplante

Sibirnøkketunge, Ligularia sibirica, prydplante

Nikkesalvie, Salvia nutans, prydplante

Løvehale, Phlomis tuberosa, prydplante

Gullupin, Lupinus aurea, forplante

Plantearvenplanter fra Gamle Hvam museum, Oldemorshagen på Tøyen og Blåsen

Reinfann, kruset, Tanacetum vulgare var. crispa

Abrodd, Artemisia abrotanum Løpestikke, Levisticum of cinalis Peppermynte, Mentha piperita Krusmynte, Mentha piperita var. crispula

Hjertensfryd, Melissa of cinalis Kjørvel, Anthriscus cerefolium

Frø fra Impecta og Runåbergs Karvekål, Carum carvi , har vært brukt siden steinalderen

Vinrute, Ruta graveolens Balsamblad, Tanacetum balsamita, brukt som sårsalve, kosmetika og insektsbitt

Gull lupin, Lupinus aurea Solsikke, Helianthus annuus



Pepperrot, Armoracia rusticana, kjent i Norden siden 1500-tallet

GRØNNSAKS KVARTERENE Tromøypoteter fra Plantearven på Ås. Ringerikspoteter fra Anne og Madeleine.

Fra Linné-trädgården i Uppsala Bokvete, Polygonum/Fagopyrum esculentum,

Sibirisk bokvete, - « - tartaricum, frøene i bokvete har vært brukt som mel i mat siden middelalderen, bl.a. i blini i Ryssland, men kom ut av bruk inntil de er kommet til nytte igjen, fordi de ikke inneholder gluten.

Frø fra Impecta og Runåbergs Gullupin, Lupinum aurea, forplante Vanlig lin, L. usitatisimum, frøet brukt til næringsmiddel eller biobrensel,  brene brukt til lintøy, og/eller blålin, Linum perenne. Tobakk, Nicotiana rustica, dyrket i Europa fra 1500-tallet

Knekttobakk ’Big Mouth’, kulturarvssort fra 1750-årene som er navngitt av Carl von Linné

Grønnsaker:

Sukkerert ’Dwarf Sweet Green’, i handel siden 1700-tallet

Knollert (Knölvial), dyrket fra 1600- til 1800-tallet

Rosebønne ’Painted Lady’, kulturarvsort fra 1855

Spritbønne ’Båstad’, gammel svensk brunspraglet sort

Stor skjærvoksbønne, kulturarvsort fra 1800-tallet

Bondebønne ’Super Aquadulce’,

gammel spansk sort

Båndsalat ’Rouge d’Hiver’, romnsalat, kulturarv fra 1840-tallet Sikorisalat ’De Bruxelles’, kulturarvsort fra 1879

Bataviasalat ’Marvel of Four Seasons’, fransk fra midten av 1800-tallet

Plukksalat ’Royal Oakleaf’, nevnt 1686

Vintersalat ’Verte de Cambrai’, kulturarv fra 1810

Portulakk, grønn

Spinat ’Bloomsdale Long Standing’, USA 1925

Mangold ’Fordhook Giant’, kulturarv 1750

Blekselleri ’Golden Self Blanching’, kulturarv fra 1884

Blomkål ’Early Snowball’, kulturarv fra 1888

Blomkål ’Purple Cape’, på 1700-tallet i Sør Afrika, introdusert i England i 1808

Grønnkål ’Negro di Toscana’,

sortkål eller palmekål, kulturarv fra 1800-tallet

Spisskål ’Winningstadt’, meget gammel fra Tyskland

Spisskål ’Kalibos’, kulturarv fra 1800-tallet

Kålrabbi ’Wiener blå’, kulturarv fra 1851

Kålrot ’Krasnoselskaja’, gammel russisk sort

Svedjeroe, gammel  nsk sort dyrket på svidde nybrottsjorder

Majnepe ’Purple Top White Globe’, kutlurarv før 1880

Purre ’Musselburgh’, kulturarv fra 1822




Gul rødbete ’Burpee’s Golden’, kulturarv dyrket før 1828 Rødbete ’Chioggia’, kulturarv fra 1800-tallet

Jordmandel, knollene har vært dyrket siden middelalderen

Jordskokker, dyrket av urfolkene

i Nord Amerika og oppdaget av europeere på Cape Cod i 1605. Knollene var viktig som både

dyre- og menneskefor, inntil den ble utkonkurrert av poteten på 1700-tallet.

Kinareddik ’China Rose’, kulturarv fra 1700-tallet

Vinterreddik ’Early Purple Turnip’, kulturarv fra 1700-tallet

Gullrot ’Jaune du Doubs’, gammel kultursort fra 1800-tallet

Hvit gullrot ’Belgian White’, kulturarv fra 1839

Persillerot ’Hamburg’, kulturarv, dyrket før 1600

Svartrot (skorsonera)’Géante Noire de Russie’, kulturarv fra 1877 Asparges, kulturplante kjent helt fra Romertiden

Agurk ’Arboga vit’, «Klassisk svensk 1800-tallssort»

I vekstbenken ved huset Skruvhalsgresskar, kulturarv fra 1700 (gresskar = Wilses Calebass) Turbangresskar (vintersquash),

fra 1818

Muslinggresskar ’Scallopini’, kulturarv fra før 1722

Vintersquash ’Hubbard Large Blue’, kulturarv fra 1798

Mangomelon ’Queen Anne’s Pocket Melon’, kulturarv fra 1700-tallet.

          

      S  P  Y  D  E  B  E  R  G

   P  R  E  S  T  E  G  Å  R  D