Arven etter Martin Luther – et 500-års-jubileum

(Sammendrag av Knut Kaldestads foredrag, daglig leder og sjømannsprest 2017)


Martin Luther ble født 10. november 1483 (helgendag for St. Martin) i Eisleben i Det tysk-romerske riket og døde (62 år gammel) 18. februar 1546 i Eisleben.


Han vokste opp i Mansfeld (nær Eisenach) der hans far arbeidet i gruvene. Foreldrene Margarethe og Hans var strengt religiøse. Skolen var streng, akkurat som Martins far. Luther var en begavet student. Han var en kløpper i latin og tysk grammatikk og han sang i kor. Han studerte logikk, dialektikk, retorikk og grammatikk, musikk, matematikk, geometri og astronomi ved universitetet i Erfurt, «Lille Roma».


Av natur var han usedvanlig engstelig og fortvilet med depresjoner. Han fryktet døden og dommen. Kristus ble framstilt som dommeren. «Vil Gud være nådig? Eller fordømme meg?» Da lynet slo ned like i nærheten av ham i 1505, falt Luther over ende i frykt: «Hjelp, hellige Anna (Jomfru Marias mor og gruve-arbeidernes vernehelgen). Jeg vil bli munk!»


Luther ble munk og ga bort alle personlige eiendeler for å tilfredsstille og mildne dommens Gud. Faren som sto fast på at sønnen skulle få utdanning og gifte seg, ble rasende. Klosteret var en slags dåp nummer to. Alle Bibelens salmer ble lest hver uke. Dette preget Luther. Han var plaget av frykt for hva Gud mente om ham. Var Gud nådens og mildhetens Gud eller en ubarmhjertig skikkelse? Luther var plaget av tvil, redsel og selvplaging.


Luther ble katolsk prest i augustinereremittenes orden. Han spurte faren om de var forsonet, men han beskyldte Martin for å være ulydig mot foreldrene. Farens ord «trengte seg inn i dypet av min sjel og ble der for godt».


I 1512 ble han professor i Wittenberg (liten by) – hovedstaden i Sachsen, ledet av kurfyrsten Fredrik den vise. Luther holdt forelesninger om Salmenes bok, Romerbrevet, Hebreerbrevet og Galaterbrevet. Salmistenes redde bønner og angstfylte rop til Gud om nåde var et ekko av det som rørte seg inne i ham. Luther så Guds gjerning i disse nødskrikene. Kristus sto overfor ham med dom i blikket. Hans brennende ønske var å finne en nådig Gud. Under stille refleksjon over Romerbrevet 1 gikk det opp for ham at Guds egentlige gjerning er å rettferdiggjøre synderen. Guds rettferdighet er ikke det Gud krever, men det Gud gir av nåde ved tro. Denne oppdagelsen forandret hele hans liv. Slutt med det evinnelige selvplageriet, denne evige jakt etter gode gjerninger! Luther stilte seg spørsmål om tro var vanskelig å nå og kom til at han måtte ha tillit og ta Gud på ordet, for han elsker oss. Fra da av bestemte dette Luthers liv og lære.


Tidlig i 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter både om kirkens myndighet, sakrament og mennesket og dets forhold til Gud som sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter (f.eks. innen måten avlat ble praktisert på), ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirker.


Pave Leo hadde tillatt Albrecht av Brandenburg som var erkebiskop og høyeste geistlige i det tyske riket, å samle embeter på ett vilkår, at Albrecht tillot salg av pavelig avlat som var garantibevis for ettergivelse av synder. Grunntanken var at helgenene hadde oppnådd mer fortjeneste enn til sin egen frelse. Den overskytende fortjenesten kan paven 'gi' til andre. Avlat gjelder for jordisk straff som de måtte sone for syndige handlinger de hadde begått, og for skjærsilden. Den gjelder også for avdøde slektninger(!) Johan Tetzel: «Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer»


Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som 31. oktober 1517, den dag Luther utstedte sine 95 teser mot sider ved avlatspraksisen som han ifølge en mye omtalt, men noe svakt historisk belagt hendelse, spikret opp på kirkedøren i Wittenberg. Første tese lyder: «Når vår Herre og mester Jesus Kristus sier: Gjør bot! så vil han at hele den kristnes liv skal være en bot.» Botsbegrepet er her ikke en straffereaksjon, men arbeidet med å gjenopprette forbindelsen mellom guddommen og menneskeheten. I et følgeskriv ba Luther om oppklaring, og at avlatspredikantene skulle pålegges tilbakeholdenhet. Tesene var konsentrert om misbruket. Tesene ble trykt og etter hvert kjent i hele Tyskland.


I seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år. Som en konsekvens av Luthers teser oppsto det etter hvert refleksjoner om avlatsteologien, pavens myndighet og kirkens sakramentalteologi.


Johan Tezel følte tesene som en trussel mot sitt levebrød og anklaget Luther for angrep på paven, vranglære og hevdet at verken pave eller konsil kan ta feil. Luther ble innkalt til Roma. Ved keiserlig riksdag i Augsburg i oktober 1518 ble Luther anklaget for at hans meninger var i strid med pavens lære. Luther viste til mange bibelsteder, motstanderne til kirkemøtevedtak. Luther gjorde sine uttalelser sterkere: «Pavedømmet er bare en menneskeskapt institusjon» (jfr. Jan Hus). De var tydelig på kollisjonskurs.


Luther ønsket ikke å bryte ut eller starte eget trossamfunn. Han ble kastet ut av den katolske kirken. Pave Leo X utstedte en bulle som fordømte Luther som kjetter (1520/21). Luther skrev en hissig bok om et kristenmenneskes frihet og positiv framstilling av troen og kjærligheten mot Antikrists avskyelige bulle. 10. desember 1520 kastet Luther bullen på bålet.


Luther hevdet overfor keiser Karl og pavens sendebud (på tysk og på latin): «Jeg er bare et vanlig menneske og ikke Gud. Derfor vil jeg forsvare meg med Kristi ord. Har jeg sagt noe galt, så før bevis for det! For Guds barmhjertighets skyld ber jeg Hans Majestet og de høye fyrster og alle av enhver rang å vise fra profetenes og apostlenes skrifter at jeg har tatt feil. Så snart jeg blir overbevist om det, vil jeg tilbakekalle enhver villfarelse og være den første til å inndra bøkene mine og kaste dem på bålet.»


Paven og keiseren hadde talt. Luther ble lyst fredløs men ble utslitt reddet og bortført av Fredrik den vise til den isolerte borgen Wartburg. Oppmuntret av Philip Melanchton begynte han som den første å oversette det nye testamente fra originalspråkene til tysk. (Tidligere oversettelser fra latin hadde mange unøyaktigheter og var ofte motstridende. I en oversettelse var for eksempel ekteskapsinngåelse et sakrament, i en annen et mysterium.) Han ville gjøre det lesbart for bønder og gruvearbeidere. «En må spørre husmødre, barn på gaten og vanlige folk på markedet, og legge merke til hvordan de uttrykker seg, og så oversette i samsvar med det». Luthers oversettelser av Bibelen hadde en stor betydning for utviklingen av det tyske språk.


Den 13. juni 1525 giftet han seg med den tidligere nonne Katharina von Bora. De fikk seks barn.


Det hører med til kristenhetens store tragedier at reformen utviklet seg til en revolusjon, som skapte religiøst kaos og knuste mange kristne verdier. Luther rettet massiv kritikk og erklærte en rekke av reformene som ugyldige eller forhastede og kom med en alvorlig formaning til alle kristne om å være på vakt mot oppvigleri og opprør og avgrensninger mot å rive ned bilder og alter, mot at katolsk lov-trelldom skulle erstattes av evangelisk lov-trelldom. Luther kom i strid med Erasmus når det gjaldt den menneskelige viljes frihet.


En følge av reformasjonen var også bondeopprøret i 1524-1525 som utviklet seg til en blodig krig hvor nesten 100.000 liv gikk tapt.


I 1529 kom og det endelige brudd mellom reformatorene. Prosjektet strandet på uenigheten mellom Luther og Zwingli om nattverden. Luther holdt fast ved Kristi reelle nærvær, mens Zwingli bare ville forstå det symbolsk.


Arv – lære og liv

•     Den augsburgske bekjennelse

•     Bibelen kom ut på folkespråket.

•     Luthers oversettelser av Bibelen hadde en stor betydning for utviklingen av det tyske språk. Gudstjeneste og salmer på hjertespråket.

•     Hans salmediktning inspirerte til en fremblomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn.

•     Katekisme – pedagogisk pioner. Barna måtte lære å lese, og det ble etter hvert innført skoleplikt for alle.

•     Konsekvenser for kirker og samfunn og hjem.

•     Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet på det kontinentale Vest-Europa og i Nord-Europa og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.

•     Nord-Europa: Statskirker (i Norge til 2016)

•     Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner.

•     Nyoppdagelse av evangeliet (Nåden: rettferdighet – det Gud gir! sola scriptura, sola gartia, sola fide)








      S  P  Y  D  E  B  E  R  G

   P  R  E  S  T  E  G  Å  R  D

Historiekomiteen