Karpe- og karussoppdrett

Damanlegget til J. N. Wilse på Spydeberg prestegård,

av Olav M. Skulberg, Seniorforsker

Norsk institutt for vannforskning, Oslo

Vi kan nærme oss dammer i historiske hager med forskjellige faglige utgangspunkt. Som levende skapning er mennesket uløselig knyttet til vannet, framhevet ved at 68% av innholdet i kroppen vår utgjør vann. Alt levende vev i oss består for en stor del av - og er totalt avhengig av - vann. Og vannet omgir mennesket som livsmiljø i fri form eller kjemisk bundet. Fra gammelt har vannet blitt betraktet som ett av de fire elementene av tilværelsens bestanddeler: Jord, luft. ild og vann. Ikke å undres over at vannet bestandig

har vært et dominerende tema i menneskenes forestillingsverden (Caro l993). Som "livets væske” har vannet i fantasi, kunst og vitenskap hatt en sentral plass. Dette gjenspeiles også når vi studerer dammer i historiske hager, deres betydning - symbolsk, estetisk og praktisk - i kulturell sammenheng (Plumtre 1995).

D.H. Lawrence (1885-1930) griper noe av dette i sitt dikt "The Third Thing”:

Water is H2O, hydrogen two parts.

oxygen one,

but there is also a third thing, that

makes it water

And nobody knows what that is.

Fantasi og vitenskap nærmer seg de samme realiteter fra ulike vinkler og måter. Vårt forskningsarbeid med dammer i historiske hager kan lage bruer mellom mytologi, naturvitenskap og arkeologi ved å vektlegge likheter og forskjeller i vår opplevelse, kunnskap og forståelse av vann som fenomen.

Eget ståsted

Da jeg vokste opp i Spydeberg, Østfold, i 1930-årene, hadde gårdsbrønner og damanlegg i hager viktige praktiske funksjoner. l denne kommunen ble det den gang registrert mer enn 200 dammer fordelt på ca 300 gårdsbruk (Skulberg 1987). I leik og arbeid fikk vi barn kontakt med den forunderlige verden av myldrende skapninger dammene rommet. Den nysgjerrighet og interesse dette vakte, ble en viktig stimulans for meg til å velge hydrobiologi som studie- og arbeidsfelt.

l forbindelse med mitt tema på seminaret er det relevant å nevne tre naturforskere i Skandinavia som tidlig foretok studier knyttet til dammer som biologiske systemer. Det gjelder Jacob Nicolai Wilse (1735-1801), opphavsmann til damanlegget på Spydeberg prestegård. Han hadde bl.a. kontakt med Carl von Linné (1707-1778) om aktuelle biologiske spørsmål og praktisk hagestell. Botanikeren J.N. Wille (1858-1924) - født og oppvokst i Hobøl, nabobygd til Spydeberg - ble en foregangsmann på utforskingen av ferskvannsalger i Norge. Disse tre pionerer har på flere måter utgjort en historisk basis for min interesse og arbeid med damanlegget på Spydeberg prestegård.

J. Wilse og hans livsverk

Noen kortfattede biografiske holdepunkter om mannen kan være på sin plass. Wilse var dansk av fødsel. Han studerte ved Universitetet i København. Her fikk han bla undervisning i botanikk av professor Jørgen Tyge Holm som var elev av Carl von Linné. I 1768 ble Wilse utnevnt til sogneprest i Spydeberg (Bakke 1912). Naturen og Spydeberg-landskapet ga rammen for Wilses faglige virksomhet og fordypelse. Samspillet mellom livsmiljø og menneskekår ble viet allsidige studier. Nedfelt i hans publikasjoner ligger det kilder til kunnskap og inspirasjon som stadig har verdi (Semmingsen et al. 1981).

I 1784 ble Wilse utnevnt til titulær professor. Han er innskrevet i kulturhistorien gjennom sine innsatser for vitenskap og opplysning (Anker & Ljoså 1983). Spydeberg prestegård - Vasstvedt - rommer det konkrete, hans "naturlaboratorium”, og alt som ligger bakenfor det observerbare av innhold og prinsipper.