Kort om Wilse

Jacob Nicolai Wilse ble født den 24.januar 1735 i Lemvig på Jylland i Danmark. Dette har vært det offisielle fødselsåret. Lemvig kirkebok viser imidlertid at Wilse ble døpt Septuagesima,som falt på 29. januar i 1736. Dette indikerer at han ble født 24. januar s.å. Ved lov ble foreldrene pålagt å døpe sine barn innen 8 dager etter fødselen. Også Eidsberg kirkebok peker mot det samme fødselsåret. Her står det at Wilse ble begravet 4. juni 1801,i en alder av 65 ¼ år, noe som indikerer at fødselsåret var 1736. Han døde den 23.mai 1801 i Eidsberg og ligger  begravet på Eidsberg kirke.

Wilse var dansk-norsk prest, naturforsker og topografisk og lokalhistorisk forfatter. I København studerte han blant annet teologi, fransk, tysk, fysikk, matematikk og kjemi. I 1768 tok han magistergraden i filosofi og i 1784 fikk han tittel av professor i teologi.

Tidlig på sommeren 1768, antagelig den 12. mai, ble Wilse ordinert til sogneprest i Spydeberg. Her virket han frem til høsten 1786, da han den 7. september dette året ble utnevnt til sogneprest i Eidsberg, hvor han som nevnt døde i 1801.  Jacob Nicolai Wilse var med andre ord prest i Indre Østfold i mer enn 30 år og er i første rekke kjent for sine lokalhistoriske og topografiske arbeider fra både Danmark og Norge.

I perioden 1779-80 kom hans kjente topografiske verk ”Physisk oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld”. I 1791 utkom hans "Topographisk Beskrivelse af Eidsberg Præstegjeld".  Som bilag til Spydeberg-avhandlingen utgav han

"Norsk Ordbog eller Samling af Norske Ord i sær de som bruges i Egnen av Spydeberg og viidere paa den Østre-Kant af Norge".

Wilse hadde stor interesse for meteorologisk visuelt språk som bidro til å etablere meteorologien som selvstendig vitenskap på  begynnelsen av 1800-tallet. Wilse hadde en omfattende korrespondanse med utenlandske miljøer og var medlem av flere lærde selskaper og akademier. I disse selskapenes årbøker og øvrige publikasjoner fikk han publisert mange av sine arbeider, og han var en kjent skikkelse i det tyske vitenskapsmiljøet. Wilse var sterkt opptatt av opplysningstidens ideer.

Også i sitt daglig  virke så han det som svært  viktig å spre praktisk kunnskap ut til det brede lag av folket. Blant annet bidro han til en bedre omgangsskole  på bygdene og opprettet husapotek på Prestegården. Da han bodde på Eidsberg prestegård hadde han et bibliotek med over 2000 bind, noen av dem til utlån.

Wilse  var en sterk tilhenger av å opprette et eget norsk universitet. I 1793 fremmet han således et konkret forslag om dette. Initiativet førte til voldsomme diskusjoner. Fra norsk side var holdningen udelt positiv, mens danskene sa nei. Først i 1811 ble universitetet etablert, ikke minst på grunn av det viktige arbeidet Wilse nedla. I  200-års jubileet for grunnleggelsen av Norges første universitet ble dette offisielt  markert på Spydeberg prestegård.  Wilse  var  i denne sammenhengen  en sentral person i markeringen. 

Wilse var en av de ivrigste misjonærene for hagebruk i Norge på 1700-tallet. Som en ekte ”potetprest” i opplysningstidens ånd propaganderte han for å forene pryd og nytte i hagene.Wilse brevvekslet med den svenske botanikeren Carl von Linnè  og fikk plantefrø tilsendt fra ham. Hagen på prestegården i Spydeberg var basis for hans virksomhet og er den best dokumenterte hagen i hele Norge på 1700-tallet. 

I september 2011 ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse av området der  Wilses formale hage var. Denne bekreftet at hagen virkelig hadde vært slik den fremstår av Wilses egne tegninger. I 2012 startet  restaureringen av Wilses formalhage som ble gjenskapt og åpnet i forbindelse med 200-års jubileet for Grunnloven 2014.