Universitetsforkjemperen

Opp gjennom historien har vi sett mye av både urbant og akademisk hovmod. Dette var Wilse helt fri for. Han ønsket seg riktig nok tilbake til København fordi han ønsket å arbeide tettere opp mot universitetsmiljøet der. Men hans respekt for Norges land og folk var så stor at han på tittelbladet til sine universitetsplaner skriver følgende fyndord:

"Inter Sylvas Academi querere verum".

Direkte oversatt gir det: mellom skogene griper en sannheten, i betydningen : Det er kun ute på landet og i naturen en kan erkjenne den fulle og hele sannhet. Wilse foreslo at universitetet skulle ligge ”ute på landet i nærheten av en hovedstad”.

Siden hans universitetsbok "Die norwegische Akademie” ble publisert på tysk i Altona i 1796, er det grunn til å anta at da Ludwig von Humboldt etablerte Berlins universitet i 1810, hadde han lest Wilses planer med interesse.

Kilde: Nasjonalbiblioteket

Folkeopplyseren

Professor i idéhistorie Guttorm Fløistad uttaler på 1990-tallet at i opplysningstiden på 1700-tallet hadde vi i Norge tre sentra: Det var Trondheim med biskop Gunnerus, Sunnmøre med prosten Strøm og Østfold med presten Wilse. Johan Ernst Gunnerus (1718-73) ble i 1758 biskop i Trondheim. Han virket for å vekke vitenskapelige interesser. Sammen med P.F. Suhm og G.Schøning stiftet han på 1760-tallet Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Gunnerus tok tidlig til orde for et eget universitet i Norge. Han ble av Struensee kalt til København for å reformere universitetet der, men dette strandet da Struensee i 1772 ble henrettet etter statskuppet der. Wilse korresponderte med vitenskapsselskapet i Trondheim og ble utnevnt til medlem der i 1783. Det hører med til historien at prins Christian Frederik senere ble dette vitenskapsselskapets preses.

Da Wilse var i Spydeberg, hadde han i sitt bibliotek 1500 bøker, hvorav 200 var til utlån. Da han var i Eidsberg, hadde han 2000 bøker. I tillegg hadde han i Spydeberg 160 innrammede kobberstikk, bl.a. Giovanni Piranesis romerske ruiner (fra serien Antichità di Roma) og kobberstikk av de 24 filosofer som kongen av Preussen hadde hengende på sitt slott Sansouci i Potsdam. Med andre ord, Wilse hadde prestegårdene fulle av kunst som var å regne som pedagogiske hjelpemidler i skolen. Den samme funksjonen hadde både lysthagene og nyttehagene.

Helt siden middelalderen var hagekulturen utviklet til både nytte og til nødvendig sjelebot i en vond og vanskelig verden. Den renessansehagen som Wilse anla på Spydeberg prestegård hadde da også en pedagogisk og vitenskapelig funksjon. I tillegg til å etablere og formidle naturens biologiske mangfold, var utsmykningen med ulike kunststykker helt sentralt. Obelisken – eller pyramiden – som Wilse omtaler den, vasen på ett postament og hyrdinnen på et annet postament var alle viktige elementer, slik skikken var i formalhagene på den tiden. Det ble et "museum universalis" og en "parc academique" i miniutgave han gjennomførte i det nå fredede hageanlegget på Spydeberg prestegård. Utenfor det sørvestre hjørnet av presteboligen i Spydeberg hadde han sitt utendørs værobservatorium med solur og måleinstrumenter. Innomhus hadde Wilse et naturalkabinett med gjenstander til glede, undring og undervisning.

I Spydeberg prestegård finnes et ”arkivskap” fra hans tid, med små hyllerom, der det på en av de øverste hyllene står merket ”superiores”, og på en av de nederste hyllerommene står ”inutalitaria” (ubrukeligheter).

Det kongelige Frederiks Universitet ble etablert i 1811, ti år etter Wilses død.

I forbindelse med 200-årsjubileet til Universitetet i Oslo er det skrevet bindstore verk og lagt fram mye interessant materiale. Det vises til dette. Nedenfor finnes henvisning til enkelte av av Wilses hovedpublikasjoner, samt et lite utvalg av kildelitteratur.

          •Indbydelse til mine norske Medborgere og Landsmænd for med mig allerunderdaningst at ansøge om et Academie i Norge, trykt som tillegg til Norske Intelligenz-Sedler nr. 13/1793.

          •Om den norske Selvstændighed med Hensyn til periodiske Skrifter for Norge, i Hermoder 1, 1795, s. 87–100.

          •Wilse, J.N. 1796. Die Norwegische Akademie. Eckstorff, Altona 1796.

          •Collett, John Petter. Universitetet i Oslo 1811-1870. Bind 1. Unipub.

          •Collett, J.P & Bjerke, E. 2009. Vekst gjennom kunnskap. Det Kongelige Selskap for Norges Vel 1809-1814.

          •Wergeland, H. 1841. Konstitutionens historie. Guldberg og Dzwonskowski, Kristiania.